NGU og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har nylig publisert et nytt aktsomhetskart for radon. Selv i områder som er klassifisert med lav aktsomhetsgrad, kan det finnes bygninger med høye radonverdier. Erfaringer fra Trondheim viser hvorfor kartet ikke kan erstatte måling i den enkelte bolig.
Trondheim trekkes ofte frem som et sted med lav radonfare. På de nye kartene til NGU vises hele Trondheim by med områdene fra Byåsen i vest til Ranheim i øst og lenger enn Melhus i sør som «Lav aktsomhetsgrad», noe som er den laveste av fire risikovurderinger som ligger i kar Det betyr likevel ikke at alle boliger i området har lave radonverdier.
Radonor AS har rammeavtale om levering av radonmålinger til Trondheim kommune. I tillegg har de levert målinger til en rekke offentlige og private aktører i Trondheim fra 90-tallet og frem til i dag.
– Vi har funnet høye radonverdier i mange bygninger og boliger i Trondheim, sier daglig leder Odd Magne Solheim.
– Det er en myte at det ikke er radonproblemer i Trondheim. Lav aktsomhetsgrad på kartet er aldri en grunn til å unnlate å måle i egen bolig.
DSA anbefaler boligeiere å måle radon. For utleieboliger stiller strålevernforskriften krav til radonnivåene, og både private og offentlige utleiere skal kunne dokumentere at nivåene er forsvarlige.
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har god oversikt over radonverdiene i sine studentboliger. Det er strålevernforskriften som stiller krav om at alle utleiere må dokumentere radonverdier i samtlige boliger. Sit er en av aktørene som tar dette på alvor og har gjort omfattende målinger.
– Vi har unntaksvis noen boliger med for høye radonverdier i Trondheim og har utbedret dette med løsninger fra UNIRAD, sier prosjektleder Per Vidar Melkvik.
Han understreker at det er viktig å ha kontroll på målingene, slik at studentene kan være trygge på at inneklima og det fysiske bomiljøet følges opp på en god måte.
Unirad AS som har gjort radontiltak i mange studentboliger, er også overrasket over situasjonen i Trondheim.
– Vi har gjort tiltak i flere boliger både sentralt i Trondheim by og i områder utenfor sentrum, sier daglig leder i Unirad, Per Nilsson.
Han understreker at de fleste utleiere tar dette på alvor, og at de allerede har gjennomført mange gode tiltak der det har vært behov for det.
– Ingen bør bo i høye radonverdier, men leietakere har et spesielt vern i lovverket enten de leier et hus eller en hybel, sier Nilsson som også er kritisk til NGUs kart.
– Trondheim er bare et av mange steder i Norge der kartene gir et feilaktig inntrykk. Vi vet at folk lurer på om de bor i et «rødt område» og at mange unnlater å måle hvis kartet ikke viser høy risiko. Dermed er det mange som aldri oppdager at de bor i høye verdier.
DSA understreker at kartet viser hvilke områder som kan være mer radonutsatt enn andre, men at det ikke kan brukes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. For å få sikker kunnskap om radonnivået må man gjennomføre en måling.
– Det samme gjelder arbeidsplasser, sier Nilsson.
Faktaboks: Hvorfor kan radonverdiene variere innenfor samme område?
- Kartene gir et overordnet bilde. Aktsomhetskartene er for en stor del basert på måling av bakkestråling av uran fra luften (fly eller helikopter). Slike målinger fanger ikke godt nok opp stråling fra bakken i for eksempel byer og andre tettbebygde strøk. (Der det er uran, dannes også radon i grunnen.)
- Kartene tar ikke hensyn til tilkjørte masser. Masser flyttes i forbindelse med byggeprosjekter. For eksempel kan radonavgivende fyllmasser fra tuneller ha blitt brukt som drenerende masser under og rundt bygninger andre steder. Dette blir ikke fanget opp i kartene.
- Luftgjennomtrengelige masser kan bety mye. Naturlige løsmasser som f.eks. elvegrus er årsak til noen av de høyeste radonverdiene vi har funnet i Norge og i Sverige. Uraninnholdet kan være lavt og radonrisikoen markeres som lav på kartet, men løsmassene frigjør mye radongass som lett transporteres opp mot bygningene over.
- Bygningens konstruksjon og ventilasjon har betydning. Radon er en gass som trekkes inn gjennom sprekker og andre utettheter sammen med luft. Også ved lav risiko på kartene, kan radoninnholdet i luften under bygningen være høyt nok til å gi høye verdier innendørs. Problemet kan derfor like mye være bygningen i seg selv, som grunnen den står på.
- Nabohus kan ha ulike radonverdier. Lave verdier hos naboen betyr ikke at radonnivået er lavt i din bolig. Det er ofte forskjeller mellom enheter i samme rekkehus eller boligblokk. Det er derfor viktig å følge den anbefalte måleprosedyren, og måle i alle boenheter i kjeller, 1. etasje og 2. etasje.
Mål radon i egen bolig
En radonmåling gir svar på om det er behov for tiltak. Målingen bør gjennomføres over minst to måneder i vinterhalvåret, fra midten av oktober til midten av april, i tråd med DSAs måleprosedyre.
Les mer om hvordan du måler radon på Radonors nettsider.
